Landsmøtet har vedtatt resolusjon om behov for endring av psykologtittelen i Norge

I dag er det bare de som har gått profesjonsutdanningen i psykologi og kan behandle pasienter som får bruke psykologtittelen. Dette er en særnorsk ordning. I andre land er det vanlig at de som har tatt ikke-klinisk master bruker titler som «organisasjonspsykolog» og «samfunnspsykolog», mens de som har tatt klinisk utdanning er «kliniske psykologer». Mental […]

25.okt   |   Uncategorized @no

I dag er det bare de som har gått profesjonsutdanningen i psykologi og kan behandle pasienter som får bruke psykologtittelen. Dette er en særnorsk ordning. I andre land er det vanlig at de som har tatt ikke-klinisk master bruker titler som «organisasjonspsykolog» og «samfunnspsykolog», mens de som har tatt klinisk utdanning er «kliniske psykologer».

Mental Helse Ungdom, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Psykologiforbundet og flere sentrale personer ved Psykologisk Institutt (PSI) ønsker å endre Helsepersonelloven, slik at den beskyttede tittelen blir «klinisk psykolog» og ikke «psykolog».

I dag er det slik at utenlandske forelesere gir uttrykk for frustrasjon over at de ikke får kalle seg psykologer i Norge, slik de gjør i hjemlandene sine.

Forelesere som kommer fra Tyskland eller andre steder som er fullverdige psykologer kan ikke bruke tittelen sin i Norge. Mental Helse Ungdom mener dette gjør det norske fag-fellesskapet fattigere.

I starten av oktober åpnet Helsedirektoratet for en viss oppmyking når det gjelder bruk av titler, etter å ha fått spørsmål fra Psykologtidsskriftet. Slik de tolket loven kunne titler som «klimapsykolog» og «arkitektpsykolog» brukes, siden de ikke gir inntrykk av at man har klinisk kompetanse, mens andre sammenstillinger som «sosialpsykolog» skulle være ulovlige.

Senere har de gjort om vurderingen, etter sterke protester fra Psykologforeningen, og sier at de nevnte titlene fremdeles er ulovlige. I et brev til Psykologiforbundet har de imidlertid skrevet at visse sammensatte titler kan tillates, uten å presisere hvilke.

Nestleder i Psykologforeningen, Rune Frøyland, mener det vil føre til forvirring blant de som trenger behandling, dersom regelverket mykes opp.

Nicklas Poulsen Viki, leder i Psykologiforbundet, tror derimot ikke uklar bruk av titler blir et problem. – Man får inntrykk av at man har klinisk kompetanse uten at det stemmer bryter man loven. Slik vil det fremdeles være hvis man endrer loven slik at den beskyttede tittelen er «klinisk psykolog», sier Viki.

Mental Helse Ungdom mener Psykologforeningen overser en svært stor del av fagfeltet som ikke handler om det kliniske, og som man lærer lite om i profesjonsutdanningen.

Profesjonsutdanningen utdanner primært psykologer til helsevesenet og er primært en utdanning i klinisk psykologi, med tilsvarende lite fokus på andre deler av faget. Organisasjonspsykologi har blitt sluset nesten ut av studiet.

Psykolog og tidligere dekan ved PSI, Fanny Duckert, mener alle med psykologiutdanning bør få bruke tittelen.

Psykologforeningen hevder at at det vil kunne bli en uklarhet som rammer pasientene, Mental Helse Ungdom mener dette er typisk vikarierende argumentasjon for å beskytte egne privilegier. Her uttaler psykologforeningen seg ikke som en beskytter av faget, men som en fagforeningsrepresentant.

Utdanningsleder ved PSI, Trine Waaktaar, vektlegger at det er viktig for universiteter å sikre muligheten for masterstudentene til å få relevante og riktige jobber og profilere seg i arbeidsmarkedet.

Norsk psykologforening mener at psykologtittelen sikrer pasientens rett til behandling av godkjent helsepersonell. Et frislipp vil ifølge foreningen medføre uklarhet og forvirring.

Mental Helse Ungdom mener fortsatt tittel og autorisasjon bør høre sammen. Med andre ord skal det kunne gis en tittel som «klinisk psykolog» for dem med autorisasjon, som da indikerer at vedkommende er utdannet innenfor psykologiske fag (psykolog) og har fått tillatelsen «klinisk» ved sin autorisasjon.

Mental Helse Ungdom mener:

  • At mennesker med master i psykologi og personer med doktorgrad i psykologi skal lov til å kalle seg psykologer.
  • At det må innføres et forenklet klinisk studieløp for norske mastere, slik vi allerede har for studenter med danske mastere, som leder til autorisasjon og tittelen «klinisk psykolog».
  • At det må innføres opptaksprøve for søkere som ikke når poengkvote for ordinær kvote på profesjonsstudiet i psykologi slik at personer med lavere poengsum fra videregående, men med tilstrekkelig erfaring innen relevant praksis kan søke seg inn på studiet.