Bare én grunn gjorde at Even valgte livet.

Even hadde mange grunner til å ville dø, men én grunn gjorde at han valgte livet. Denne pandemien tar liv på flere måter. Akkurat nå er det mange unge som sitter med mange grunner til hvorfor de ikke orker å leve. Din gave kan gi noen som Even en grunn til å fortsette. Vipps din […]

27.nov   |   Uncategorized @no

Even hadde mange grunner til å ville dø, men én grunn gjorde at han valgte livet.

Denne pandemien tar liv på flere måter. Akkurat nå er det mange unge som sitter med mange grunner til hvorfor de ikke orker å leve. Din gave kan gi noen som Even en grunn til å fortsette. Vipps din gave på 626934 eller klikk her.

Navn og bilde er endret for å beskytte Evens identitet

Årevis med mobbing hadde sakte, men sikkert skrapt bort selvtilliten til Even. I begynnelsen klarte han å ignorere de giftige kommentarene. De stygge blikkene. Men i lengden klarte han ikke å holde de mørke tankene unna. Ingen klarer det. 

«Det er som å skrape på et sår. Hvis det ikke slutter blir det et åpent sår. Sånn var mobbingen for meg. Det varte så lenge at det ble større og større. Vondere. Verkende.»

Even klarte seg lenge uten hjelp. Han kom seg bort fra mobberne, ble ferdig med videregående og var klar for å ta fatt på livet. Trodde han. Men mobbingen hadde satt dypere spor enn han hadde trodd. De mørke tankene kom sivende og ble aldri helt borte. 

«De var som en skygge som fulgte meg overalt. På gode dager kunne jeg ignorere det litt, men de mørke tankene var alltid der. På dårlige dager tok skyggen over.»

Du kan gi en som even noen å snakke med. Et vennskap for livet. Et trygt fellesskap. Utallige unge har funnet sin grunn i Mental Helse Ungdom. Du kan gi en som Even den grunnen. Vipps din gave på 626934 eller klikk her.

På utsiden var Even alltid blid. Alltid energisk. Han møte opp på jobb. Han stilte opp for vennene sine. Han var omsorgsfull og omtenksom. Han var morsom og sprudlende. Men på innsiden vokste mørket. Hodet hans var fullt av tanker om hvorfor han ville velge døden. Håpløshet. En usigelig, endeløs, utmattende tristhet som ikke ville gi seg. Verdiløsheten som meldte seg hver gang han så seg i speilet. Ventet på bussen. Spiste frokost. Den var altoppslukende. 

«Verdiløsheten var kanskje det farligste. Til slutt ble jeg overbevist om at jeg var en så stor byrde for alle jeg var glad i at det var bedre om jeg ikke var her lenger.»

Selvmordstankene ble hyppigere. Mer konkrete. Mer skremmende. Men for Even var tanken på å leve mer skremmende enn å dø. Smerten ble bare mer og mer uutholdelige. Da kom planene.

«Selvmordsplanene ga meg underlig følelse av frihet. Det var som å se mållinjen. Det er lettere å bære 100 kilo på ryggen når du vet at det bare er 50 meter igjen.»

Selv om selvmordstanker kan være skremmende er de også ganske vanlige. Det som er farlig er når tanker blir til planer. Hvis du trenger noen å snakke med kan du klikke her.

Etter to selvmordsforsøk våknet Even opp på en akuttavdeling. Men selv med henvisning til psykolog var tankene fortsatt der. Selv om den akutte faren var over, skulle det vise seg å være vanskelig å få Even til å velge livet igjen. 

«Det var som om jeg ble holdt kunstig i live på et vis. Jeg lovet de rundt meg at jeg ikke skulle gjøre det igjen. De var sinte, redde og lei seg. Allikevel klarte jeg ikke å riste av meg tanken om at verden hadde vært bedre uten meg.»

Det skulle vise seg at det var én ting som skulle snu alt for Even: En venn. 

«En dag klarte jeg ikke å holde tårene tilbake. Jeg sto på trappa til kompisen min og gråt som et barn. Det eneste vennen min gjorde var å gi meg en klem og bare være der. Det var som om en demning brast og alt kom på en gang. Han prøvde ikke å fikse meg. Han sa ikke at jeg var bra nok. Han bare var der.»

For Even endret det alt. Det var en lang vei tilbake og mye hard jobbing, men han hadde plutselig energi og håp for fremtiden. 

«For meg var det kompisen min som var den ene, første grunnen. Men jeg fikk stadig flere grunner. Mental Helse Ungdom ga meg et fellesskap og en følelse av trygghet. Det var mange som hadde opplevd det samme som meg og det fikk meg til å føle meg mindre alene.»

Det er mange som Even. Som har mange grunner til å ville velge døden. Håpløshet. Verdiløshet. Uutholdelig smerte. Den overveldende følelsen av at det aldri blir bedre. 

Men for mange som har opplevd det dypeste mørket er det ofte én eneste grunn til at de fant veien tilbake til livet.

Det kan være en venn. 
Det kan være en som lytter.
Et nytt vennskap.
Et trygt fellesskap.
Noen som vet at det blir bedre. 

Du kan gi noen en grunn. 

Din gave bidrar til å drive chatten vår. 
Du bidrar til at vi kan arrangere sommerleir, der nye vennskap blir til. 
Du bidrar til at unge kan få råd og veiledning som gir verktøy for å takle livet. 
Du bidrar til arbeidstrening i trygge omgivelser der unge kan oppleve mestring, tilhørighet og en ny mening i livet. 

Gi en grunn. Vipps 200, 350, 700 eller valgfritt beløp, eller klikk her. 

Navn og bilde er endret for å beskytte Evens identitet.