Psykens koreografi

I dette prosjektet ønsker vi å kartlegge psykiske helse blant unge dansere i Norge, i tillegg til å undersøke om kursing av dansere og dansepedagoger kan ha positive effekter på deres psykiske helse.

07.mai   |   Prosjekt

Se webinaret om unge danseres psykiske helse

Onsdag 18. november ble det holdt et webinar om psykisk helse blant unge dansere i Norge .

Webinaret ble arrangert som en avslutning på prosjektet Psykens korografi. Sentrale spørsmål på webinaret var: Hvorfor er psykisk helse viktig for dansere? Hvordan er statusen blant unge dansere i Norge? Og hva kan dansere gjøre for å ivareta egen psykisk helse?

Under webinaret ble det presentert ulike verktøy for hvordan dansere kan ivareta egen psykisk helse. Camilla Spidsøe, Mona Berntsen og Daniel Sarr delte sine egenerfaringer rundt teamet og resultatene fra prosjektet Psykens Korografi ble for første gang presentert.

Om prosjektet

Internasjonale studier viser at det er en høy forekomst av spiseforstyrrelser og psykiske problemer blant dansere. Det har vært påstander og antagelser om at dette også er tilfellet i Norge. Det er godt dokumentert at dans er et risikomiljø når det gjelder psykiske plager, og da spesielt spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser, angst, og OCD er et velkjent problem i idretts- og dansemiljøer, men der det legges svært mye fokus på riktig ernæring og hvile i toppidrett, kan dette bli nedprioritert i dansemiljøer, selv om de jobber like intenst som toppidrettsutøvere.

Media har presentert dansemiljøet i Norge som svært prestasjonskrevende og forskning i andre land viser at det er langt flere tilfeller av spiseforstyrrelser hos unge, klassiske dansere enn i resten av befolkningen. Det er ikke gjort noen kartlegging i Norge, men utenlandsstudier viser at 35% av klassiske ballettdansere sliter med spiseforstyrrelser.

Mental Helse Ungdom mener at det er gjort for lite arbeid for å kartlegge omfanget av psykiske plager blant unge dansere i Norge. Det er videre dokumentert at dansere og pedagoger i andre land har mangelfull kunnskap når det gjelder restitusjon og spesielt prestasjonsernæring. Det er grunnlag for å anta at det samme er gjeldende i norske dansemiljø. For å heve kunnskapen blant pedagoger og dansere så ønsker vi å gjennomføre en intervensjon der ansatte og dansere hever sitt kunnskapsnivå når det gjelder psykisk helse, og hvor og når be om hjelp ved psykisk uhelse. Da er det naturlig å måle dansernes symptomer på angst, depresjon og spiseforstyrrelser og dansepedagogers holdninger og kunnskap om hva man gjør ved tegn på psykisk uhelse blant deres elever.

Gjennom kurs for pedagoger og dansere ved Kunsthøyskolen i Oslo og Norges dansehøyskole skal prosjektet forebygge psykiske plager gjennom å opplyse pedagoger om hvilke faktorer som assosieres med god psykisk helse, og legge økt fokus på disse i undervisningen. I tillegg skal prosjektet lære unge dansere mestringsteknikker for å kunne ta grep om sin egen psykiske helse, og lære hvor og når man bør be om hjelp.

Prosjekter