Ufrivillig skolefravær

• Angst, depresjon eller andre psykiske plager
• Mobbing eller sosial ekskludering
• Nevropsykiatriske tilstander (som ADHD, autismespekter)
• Høyt stressnivå og prestasjonspress
• Vanskelige livssituasjoner hjemme

Mange barn klarer ikke å sette ord på hva som skjer. De viser det med kroppen – som vondt i magen, søvnvansker eller total tilbaketrekning.

Skolevegring er ikke bare fravær – det er en varsellampe. Hvis barnet ikke blir møtt med forståelse og hjelp, kan det:

• Mislykkes faglig og miste rettigheter
• Utvikle langvarige psykiske problemer
• Miste venner og sosial utvikling
• Falle mellom flere tjenester og stå uten reell hjelp

Tidlig innsats er avgjørende. Jo lenger barnet er borte, desto vanskeligere blir det å komme tilbake.

Foreldre er barnets viktigste talsperson. Hvis barnet ditt viser tegn på skolevegring:

1. Snakk med barnet ditt– ha fokus på å lytte uten å presse eller å gi råd.
2. Ta barnet ut av skammen
   Forklar barnet at det ikke er alene, og at det finnes grunner til at det strever. Bekreft følelsene, og unngå å bagatellisere eller gjøre det til et "oppmøteproblem".
3. Sørg for at det oppleves trygt hjemme - Familien og hjemmet må være ekstra trygt, når skolen oppleves som skummel.
4. Informer kontaktlærer og be om møte – be konkret om tiltak og samarbeid.
5. Be om involvering av PPT – de har ansvar for utredning og veiledning.
6. Oppsøk helsesykepleier eller fastlege – for vurdering av behov for psykisk helsehjelp eller henvisning til BUP.

For å sikre barnets rettigheter og unngå misforståelser:

• Be alltid om skriftlig referat fra møter med skole, PPT, BUP eller andre tjenester.
• Sørg for å få kopi av alle rapporter, vurderinger og vedtak.
• Oppbevar all korrespondanse, inkludert e-poster og brev.
• Bekreft muntlige avtaler skriftlig – f.eks. ved å sende en e-post med "slik vi avtalte i møtet...".

Dette gjør det enklere å dokumentere barnets situasjon dersom du må klage eller be om ytterligere tiltak.

• Skolen har plikt til å undersøke, tilrettelegge og følge opp.
• PPT utreder behov og foreslår tiltak – og skal følge opp skolene.
• BUP vurderer og behandler psykiske helseplager.
• Skolehelsetjenesten støtter barnet og samarbeider med skole og foreldre.
• Statsforvalteren kan kontaktes ved brudd på elevens rettigheter.

Opplæringsloven (2024)

§ 12-2: Retten til et trygt og godt skolemiljø

Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

§12-3: Nulltoleranse og forebyggende arbeid

Skolen skal ikke godta krenkende oppførsel, som til eksempelvis mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerlig for at alle elevene skal ha et trygt og godt skolemiljø.

§ 12-4: Plikt til å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt)

Alle som arbeider på skolen, skal følge med på hvordan elevene har det, og om mulig gripe inn dersom noen krenker en elev.

Alle som arbeider på skolen, skal melde fra til rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Det gjelder også når en elev sier selv at hun eller han ikke har det trygt og godt. Skolen skal snarest undersøke saken og rette opp situasjonen med egne tiltak. Rektor skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen i alvorlige tilfeller.

Skolen skal lage en skriftlig plan for tiltakene i ei sak.

I planen skal det stå:

a.Hvilke problemer tiltakene skal løse

b.Hvilke tiltak skolen har planlagt

c.Når tiltakene skal gjennomføres

d.Hvem som skal gjennomføre tiltakene

e.Når tiltakene skal evalueres

Skolen skal dokumentere hva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten etter første til andre ledd, i den formen og det omfanget som er nødvendig.

§ 11-6. Individuelt tilrettelagd opplæring

Elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

I vurderingen av hvilket opplæringstilbud som skal gis, skal det særlig legges vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet skal utformes slik at det samlet kan gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen sammenliknet med andre elever og i tråd med de opplæringsmålene som er realistiske for eleven.

§11 -13 . Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Kommunen og fylkeskommunen skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal samarbeide med og støtte skolene i det forebyggende arbeidet for å gi et inkluderende opplæringstilbud til elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen. Tjenesten skal:

a: støtte og rettlede skolene i å utrede behov for tilrettelegging av opplæringen og i å sette tiltak så tidlig som mulig når de trengs.

b: hjelpe til med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig.

Der loven eller forskrift til loven krever sakkyndig vurdering, er det den pedagogisk-psykologiske tjenesten som skal utarbeide vurderingen.

Departementet kan gi forskrift om i hvilke andre tilfeller den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger.

• Psykologforeningen: Hva er skolevegring?
• Barneombudet: Skolemiljø og rettigheter
• Utdanningsdirektoratet: Tilpasset opplæring og spesialundervisning
• Statsforvalteren: Klage på skolemiljø

Du skal ikke stå alene i dette. Du har rett til informasjon, medvirkning og hjelp. Ingen barn skal måtte kjempe alene for en skolehverdag de har rett til.

Når skole blir for vanskelig, må systemet bli bedre – og du har loven på din side.